Er kosthold virkelig så komplisert?

Mat er knyttet til følelser, ofte til følelser vi har lagret i hukommelsen – i det limbiske systemet i hjernen. De ulike emosjonene fører ofte til akkurat hva vi velger å spise...

• La oss si at du elsket en matrett som barn, denne følelsen til matretten er lagret i det limbiske system eller den emosjonelle hjernen som den også kalles. Selv om vi som voksne ikke synes (om vi smaker nøye nok etter) at retten er så veldig god lenger, så vil hjernen vår hele tiden prøve å overbevise oss om at vi gjør det. Det har slått rot i hjernen at vi skal like det.
• Det samme er om du på et tidspunkt har vært syk, særlig oppkast-syk. Den maten du spiste rett før dette skjedde vil alltid bli forbundet med sykdom. Derfor vil du alltid si at denne maten er vond.

Vi går et skritt lenger....

Vi er opplært som barn i hva som er sunt og ikke, dette vil også sette seg i det limbiske systemet. Dessuten har vi fått «premie» (les godteri, brus, kaker) om vi har vært snille og om noe skal feires. Når vi har blitt eldre har kanskje premien blitt byttet ut med spesielle "kosemåltider" eller kanskje alkohol, men prinsippet er det samme - premie eller feiring!

Underveis i livet vil ulike opplevelser på godt og vondt sette seg i hjernen når vi kommer til mat. Derfor er det ekstra vondt om noen tuller med dette!

Hvorfor skal ikke du lenger få din premie? Eller hvorfor mener noen at det du tidligere har lært er sunt ikke er det lenger.

Da må vi erkjenne at vi har tatt eller gjort feil - og det er det ikke så mange som liker å gjøre. Vi liker ikke å innrømme dette for verken oss selv eller andre.  

Dessuten hjelper det ikke å innrømme en feil ovenfor andre om du ikke gjør det for deg selv. Det er du selv som må tro på det som er rett eller galt.

Det er mulig å forandre seg eller en endre en mening. Med årene får man ny og mer kunnskap, og du trenger ikke en gang å forsvare ditt valg - ikke for noen.

Ofte har vi i den vestlige verden sett på maten i litt svart/hvitt, generelt - med unntak selvsagt. Vi kategoriserer eller setter hver og en ingrediens i bås om det er sunt eller ikke. Hvem er det som bestemmer det og hva er forutsetningene?

• Er det kaloriinnholdet?
• Er det mengden protein, fett eller karbohydrater?
• Eller er det rett og slett hvor mye vitaminer/mineraler ingrediensen inneholder?
• Eller er det bredden av næringsstoffer?
• Er det om det inneholder tilsetningsstoffer eller om maten inneholder sukker som avgjør?
• Eller er det noe annet?

Egentlig er svaret ganske enkelt. Ingen mat er usunn før vi velger å gjøre den usunn ved å endre dens form ved å utsette den for en eller annen bearbeiding. Eller at vi tilsetter maten ting som ikke tilhører denne maten.

En grønnsak tatt opp av jorda , en fisk som er fisket i havet og et dyr som har levd under de riktige forutsetningene...... om du spiser et variert kosthold av dette kan vel det umulig være usunt? Vil ikke vi mennesker som alle andre dyr på jorda ha et instinkt som hjelper oss med å ta det vi trenger fra disse matvaregruppene. Spiller det noen rolle om du har x antall gram fett, protein og karbohydrater fra disse rene kildene?

Innerst inne - om vi vender blikket innover, er nok ganske mange vitende om hva vi burde spise og ikke spise. Vi klamrer oss til håpet om at en diett skal fungere når kostholdet har vært på ville veier i lengre tid.  Kanskje det at vi «binder oss» til en diett er en slags avtale om å gjennomføre noe?

Om dette fører til noe godt så er det fint hvis en diett kan være en motivasjonsfaktor til at mange får bedre kosthold og dermed god helse.

Spørsmålet er jo om disse dietten gir bedre kosthold og helse

Flere har lykkes med dietter, men enda flere har mislykkes. Om man går ned i vekt eller blir kvitt et helseproblem for deretter å rykke frem....eller rettere sagt tilbake til start så har man ikke oppnådd verken et bedre kosthold eller bedre helse. Da er det lurt og vende blikket innover for å få svar på om dette var det riktige valget.

Dessverre glemmer mange å gjøre dette og fortsetter å leve i håpet om at dette er det eneste riktige, og man mislykkes gang på gang. Man kan relatere dette til det meste helserelaterte i livet. Om vi får en skade eller får en sykdom så skyldes dette veldig ofte at vi har hatt en belastning over tid som kroppen ikke har tålt. Da kan vi ikke etter at skaden er helet eller sykdommen borte fortsette på samme måte som før. Så om en diett ikke gir deg noe første gangen så er det ingen vits i å gjøre det en gang til!

Så etter det vi har sett på nå, er det nødvendig med såkalte dietter?

Svaret er ja og nei. Det kan være nødvendig i noen situasjoner at enkelte mennesker bør ha et terapeutisk kosthold. Altså et kosthold som kan være nødvendig for å kunne redusere plager i en periode for så gå over til et kosthold basert på rene råvarer. Noen kan ha for eksempel eksem eller allergi som forverres ved å innta enkelte ingredienser. Da kan det være nødvendig å kutte de ut for en periode til man har funnet årsaken og behandlet den. Deretter kan man ofte innføre ingrediensen igjen.

Alle andre kan kanskje spise rene råvarer og droppe det andre, slutte og google og heller bruke denne tiden på å lage mat. Når man lager mat setter man i gang fordøyelsesprosessene i kroppen som er utrolig viktig for vår tarmhelse. Tarmen er ofte opphavet til de fleste plager og sykdommer.

Foruten å lage mer mat bør vi også tenke på hvordan man behandler maten:

• Steker vi i hjel maten vil fettsyrene omdannes til transfettsyrer, proteinene denautureres og retten vil miste store deler av næringene.
• Bløtlegger vi ikke mat som inneholder for eksempel fytinsyre for å beskytte plantens næring vil vår kropp aldri få nytte av den.
• Lar vi mat utsettes for lys eller temperaturer den ikke tåler kan det oppstå reduksjon eller maten kan bli giftig.

Vi bør også prøve ny mat, ha et mangfold i maten i alle farger og varianter

Selv om du trives i eget selskap er mennesker sosiale flokkdyr, så vi fungerer best med andre. Dette gjelder også fordøyelsen. Om vi lager og spiser mat med familie eller venner, vil vi fordøye bedre. Negative emosjoner er stress for kroppen og vil sette den i fight or flight – da vil ikke tarmen fungere.

Det er mange ting som påvirker oss og vi har dårlig tid, så vi rekker dessverre ikke å dekke våre egne behov. Vi har faktisk så dårlig tid - at vi ikke kan definere tid og vet egentlig ikke hva vi skal rekke. Men det er enkelt å forklare noe ved å lage et problem. De gjentagende problemene er ofte tid og kunnskap.

Ferdigmaten har blitt laget på bakgrunn av hjemmelaget mat og ikke motsatt. Så det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne lage all den samme maten som produseres ferdig. Det morsomme er at mange ferdigretter tar lenger tid å lage enn ferdigmaten.