Vi tar feil! Naturen vet best!

Vi har blitt lært opp til å telle kalorier, telle karbohydrater og tro at alle kan spise det samme.

Vi har latt oss blende av dietter som lover mirakler, og glemt det viktigste: Vi er ikke maskiner – vi er natur.

Naturen bryr seg ikke om tabeller og dietter – den jobber i sykluser, rytmer og smaker.

Når vi ignorerer dette, spiser vi imot kroppens egne signaler. Men når vi lytter til naturens språk – da spiser vi oss friske. I dette innlegget skal vi ta et steg tilbake og se på maten fra naturens ståsted – og la oss inspirere av 5-elementsteorien fra østlig medisin som et rammeverk for å forstå hva mat egentlig er.

Vi skal se på hvordan råvarer har en «personlighet» og hvordan vi kan bruke dette til å tilpasse maten til kroppen, årstidene og livets sykluser. La oss begynne med hvorfor diettene ofte bommer – Det handler om å forstå hva kroppen vår trenger – akkurat nå

Fem elementer som kompass

I østlig filosofi, for eksempel i fem elementers teori, er dette selvsagt. Her er ikke mat bare næring – mat er energi. Hvert element – tre, ild, jord, metall og vann – gir oss en dypere forståelse for hva vi trenger, og når. Ved å bruke dette som et «kompass» kan vi tilpasse maten vår til både kroppens behov og naturens syklus.

• Tre-elementet representerer våren. Når våren kommer og kroppen vår våkner til liv, kan vi støtte leveren og galleblæren med friske grønnsaker, spirer og syrnede smaker. Det kan være alle type spirer, sure bær (solbær, rips), sitron, lime, sure epler, grønne bladgrønnsaker som brennesle og ruccola, friske urter som persille og koriander. Selv om vi var helt fornøyd med tunge gryter i februar får vi ofte lyst på mer grønt og frisk mat nå - leveren «våkner» og vil ha hjelp til å rense og fornye seg.

• Ild-elementet representerer sommeren: Når sommeren varmer oss, kan vi spise lettere, kjølende mat, og la bitter smak balansere varmen i kroppen. Salatbitterhet (endivie, radicchio), grønn te, rabarbra, agurk, friske urter som basilikum og mynte kan være gode valg.

• Jord-elementet representerer sensommeren: Når sensommeren gir oss sødme og modning, kan vi bygge opp midten vår – magen og milten – med rotgrønnsaker, korn og naturlig sødme. Gulrot, gresskar, søtpotet, bygg, hirse, modne bær, honning i små mengder.

• Metall-elementet representerer høsten: Når høsten kommer, trekker vi innover – lunger og tarm trenger krydder som styrker og beskytter. Eksempler kan være Ingefær, pepperrot, vårløk, løk, kål og hvitløk. Disse matvarene styrker immunforsvaret (tenk alle høstens forkjølelser) og hjelper kroppen å tilpasse seg kulden. Krydret mat åpner også opp pust og sirkulasjon.

• Vann-elementet representerer vinteren: Når vinteren er her, og kroppen hviler, kan vi spise varmende, nærende mat som bygger nyrene og bevarer kraften vår. Fisk og sjømat, kraft (beinbuljong), tang og tare, rotgrønnsaker, miso, saltede fermenterte grønnsaker kan være et stort behov nå. 

Smak og karakter – mat er mer enn kalorier

I dag er vi så vant til å snakke om mat i tall – kalorier, protein, fett og karbohydrater. Men dette er bare én dimensjon. Naturmedisinen har alltid visst at matens karakter er minst like viktig: Rå eller kokt? Kjølende eller varmende? Lett eller tung? Bittert, surt, søtt, salt eller krydret? 

Smakene stimulerer ulike organer og varme og lys endrer biokjemien i maten.

En fettsyre som utsettes for meget sterk varme kan endre struktur fra å være noe sunt til å bli en transfettsyre. 

Kokt mat kan miste noen næringsstoffer, men de kan være lettere å fordøye.

For mye kjølende mat kan gjøre deg forstoppet, tross bare sunne ingredienser.

Matens logikk – naturens logikk

Maten i sesongen er laget for deg.
Om sommeren vokser vannrike grønnsaker som agurk og salat – perfekt for å kjøle ned kroppen.
Om vinteren gir jorda rotgrønnsaker og kraftige retter – perfekt for å holde deg varm og næringstett.

En bekjent av meg sier ofte hvordan hun alltid lengter etter ferske bær om sommeren, men synes de smaker «feil» om vinteren. Det er kroppen som forteller hva som passer – og hvis vi lytter, lærer vi å spise i harmoni med naturen.

Naturens regler er bedre enn diettenes regler

Vi bombarderes av dietter: keto, raw, paleo, glutenfritt, vegansk, carnivore… men spør deg selv:
Hvem har laget reglene? Naturen, eller en markedsføringsavdeling? Og, ikke misforstå, noen kan lykkes på disse diettene - om det er det rette for dem. Men er det riktig å spise det samme hele året, når du blir eldre, om kroppen har en ubalanse?

Naturens regler er myke og fleksible. De krever at du lytter – og det er ingen «one size fits all». Du er unik, og kroppen din endres i forhold til hvor du er i livet. Endrer ikke da behovet seg?

Å spise for deg, ikke for tabellene

Det er på tide å minne oss selv om at mat ikke er et mål i seg selv. Mat er et verktøy – et verktøy for å tilpasse oss naturens rytmer og vår egen rytme. Og selv om vi lever i en verden som elsker fasitsvar, er naturen selv langt fra statisk, men mer dynamisk og fleksibel. 

Så neste gang noen gir deg en perfekt diettplan – spør heller:
Hva trenger kroppen min akkurat nå?»

Når du begynner å lytte til deg selv og til naturen, vil du forstå:
Naturen vet best.
Og du er en del av den.